torsdag 26. november 2009

Nyromantikken

Nyromantikken er en kort periode fra ca. 1890-1900. Perioden kan ses på som en reaksjon på realismen og naturalismen. Nyromantikken tok ikke over for realismen og naturalismen, men pågikk langs deres side. Allikevel blir den sett på som 1890-tallets fenomen. Denne perioden stilte seg kritisk til den problemorienterte litteraturen som pågikk i realismen og naturalismen, og fant seg aldri til rette i det moderne samfunnet. I den nyromantiske perioden var man opptatt av det irrasjonelle, det uforklarlige, det mystiske og fantasiens undrer. Ut i fra dette skulle man skildre fremmedfølelser og desillusjoner, og ikke problemorienterte eller pedagogiske situasjoner. Noe nyromantikkerne virkelig var interesserte i var ”fin de siècle”, det siste ubevisste sjeleliv.

Nyromantikken ble i Norge innledet av Knut Hamsun, kanskje først og fremst med hans verdenskjent verk Sult i 1890. Denne boken representerer og markerer et brudd i romankunsten, slik den var kjent på den tiden, og er etter Hamsuns egen definisjon en ’psykologisk roman’. Denne boken har med alle de viktige kjennetegnene fra nyromantikken; fantasi, følelser, fremmedfølelser og desillusjoner. Selv om boken er noe problemorientert, med tanke på at den belyser fattigdommen og sulten blant menneskene i Oslo, er det ikke dette som blir satt mest lys på. Boken setter heller lys på følelsen av å være sulten, følelsen av å miste leiligheten sin og alt det emosjonelle som kommer ut av disse situasjonene hoverpersonen kommer opp i gjennom romanen. Det med matmangel fører til hallusineringsbilder hos hovedpersonen. Gjennom disse hallusineringene er det mye fantasi som kommer frem i romanen, noe som også er av de viktige kjennetegnene.

Knut Hamsun
En annen person som også tidlig i denne perioden ble kjent for sine verk, var Sigbjørn Obstfelder. Obstfelder ble så populær etter diktsamlingen Digte i 1893, at han ble kalt for en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. I denne diktsamlingen finnes blant annet dikte Jeg ser. Dette diktet er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelser. Dette er viktige eksempler på følelser som blir skildret innen nyromantikken. Denne diktsamlingen var med på å introdusere en annen type oppsett for diktning. Diktene til Obstfelder har ingen spesiell rytme, og de er heller ikke satt opp tradisjonelt. Diktversene står ikke på jevne strofer med rett venstremarg, som de vanligvis gjorde. Istedenfor for bruk av virkemidler som for eksempel enderim, brukte Obstfelder alliterasjoner, bokstavrim, og assonanser, halvrim. Diktene hans har en rytme, men rytmen er ikke fast gjennom hele diktet, den bytter gjerne hastighet og rytme, gjerne veksler det etter tema og innhold. Obstfelder er også kjent for sitt hovedverk, En prests dagbok. Verket ble aldri fullført og ble heller ikke gitt ut før etter hans død. Denne uferdige boken er veldig dyptgående og personlig knyttet til Obstfelder. Boka skildrer hans sannhetssøken og erkjennelsestrang.

Sigbjørn Obstfelder


Munch er en av Norges mest kjente malere, og kanskje han mest kjente verk er Skrik, eller Fortvilelse som det opprinnelig er kalt. Både Skrik og maleriet Madonna er verk som er blitt til i den nyromantiske perioden. Disse maleriene skildrer mye følelser, noe som er typisk den nyromantiske perioden. I maleriet Skrik ser man mye følelser gjennom ansiktsuttrykket til skrik, men også alle fargene viser mye følelser. I dette maleriet finner man også mye fantasi i et fargesprang av farger, men også i selve skriket. Madonna viser kanskje ikke så mye fantasi som Skrik, men maleriet viser i det minste like mye følelser, og er også et typisk bilde i den nyromanstiske perioden.





Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Nyromantikken
http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
http://no.wikipedia.org/wiki/Obstfelder

Bilder:
http://getdagoss.com/blog/wp-content/uploads/2009/07/the_scream_edvard_munch.jpg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar